Sammendrag: Tilbakekall
Klagaren fekk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse som faglært fordi han hadde levert inn falske utdanningsdokument. Han blei også utvist frå Schengen og EU-området med innreiseforbod på fem år, og saken blei registrert i Schengen informasjonssystem.
Bakgrunn
Klagaren søkte om oppholdstillatelse som faglært. Han låg fram dokumentasjon på utdanninga si og eit konkret arbeidstilbod. Han fekk innvilga oppholdstillatelse med ein varigheit på eitt år. Eitt år seinare ba UDI ambassaden om å verifisere utdanningsdokumenta til klagaren. Ambassaden kom fram til at utdanningsdokumenta hans var falske, og UDI tilbakekalte oppholdstillatelsen hans på bakgrunn av rapporten. UDI avslo også hans søknad om fornying av oppholdstillatelsen, og utviste han med fem års innreiseforbud og med registrering i Schengen informasjonssystem (SIS).
Under klageomgangen viste han til at han hadde sterk tilknytning til Noreg. Han hadde fast jobb og hadde skaffa seg førerkort. Han budde med forloveden sin som hadde helseproblem. Ho hadde også eit barn med autisme, og klageren meinte utlendingsmyndigheitene burde vurdera omsynet til barnet. Han bekrefta også at barnet budde fast hos den biologiske faren sin, men at klagaren hjalp sin forlovede av og til med å hente og levere tilbake barnet.
UNEs vurdering
UNE var einig med UDI i at klageren hadde levert falske dokument på sin utdanning, og at han dermed hadde gjeve uriktige opplysningar.
Opplysningar om utdanning har stor betyding for vurderinga av ein oppholdstillatelse som faglært. Dokumentasjonen hans på utdanning var derfor ein sentral del av grunnlaget for å vurdere han som faglært, og dermed hadde dei falske utdanningsdokumenta hatt vesentleg betyding for vedtaket om oppholdstillatelse. Han ville ikke ha hatt oppholdstillatelse i Norge dersom desse opplysningane hadde vore kjent for utlendingsmyndigheitene.
UNE viste til at han under heile sitt opphald i Noreg har vore klar over at oppholdstillatelsen var gjeve på eit uriktig grunnlag. Han har hatt eit sjølvstendig ansvar for å gje korrekte opplysningar til norske myndigheiter.
Klagaren hadde heller ikkje bestridt at han hadde lagt fram falske utdanningsdokument.
Det var ikke uforholdsmessig å utvise klagaren.
Tilknytninga hans til Norge var utelukkande etablert under opphold på falske premissar. Ein tilknytning som er etablert under slike forhold skal ikkje vege tungt i vurderinga av om ein utvisning var forholdsmessig. Han reiste til Noreg som vaksen, og han hadde dermed sterk tilknytning til heimlandet.
Klagarens påstandar om tilknytning til Noreg gjennom sambuar og barnet hennas var tillagt begrensa vekt av UNE. UNE vurderte argumentene hans om at sambuarens barn hadde autisme, og at han gir assistanse når ho er hos dei. Imidlertid hadde han først og fremst hatt begrensa tid saman med sambuaren sin, og barnet budde fast hos den biologiske faren sin. Barnet var følgeleg i svært begrensa grad berørt av utfallet i saken. Samboerskapet blei også etablert på eit tidspunkt kor klagaren hadde eit usikkert grunnlag for vidare opphald i Noreg. Samboaren hadde derfor ikkje nokon rimeleg forventning om å fortsette sambuarskapet med han i Noreg.
Signaleffekten ovenfor andre utlendingar og hensynet til innvandringskontroll talte også for utvisning.
Retur til Vietnam var trygt og ikkje i strid med utlendingsloven.
Samla sett var denne saken såpass alvorleg at oppholdstillatelsen blei tilbakekalt og han blei utvist med fem års innreiseforbod og registrering i SIS.