I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til identitetsdokumentasjon ikke var oppfylt. Hun hadde oppgitt motstridende opplysninger om sin alder og sin familie. Hun hadde heller ikke levert inn gyldig pass med sin oppgitte riktige identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde fremlagt eritreisk pass. Hennes identitet var dermed ikke klarlagt. Hun ønsket ikke å søke om hjemlandets pass fordi hun ikke ville støtte regimet i Eritrea og ønsket ikke å identifisere seg med landet.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente det var tvil om hans identitet og at han kunne være pakistaner så vel som afghaner. Han hadde holdt tilbake informasjon, tilpasset og endret sin forklaring underveis i saken. Hans generelle troverdighet og troverdigheten av asylforklaringen hans var så svekket at forklaringen ikke kunne legges til grunn for UNEs vurdering.
Klagerens flyktningstatus og hans tidligere midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi hans mor hadde gitt uriktige opplysninger. Klageren måtte likevel ikke forlate Norge fordi UDI hadde gitt en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, med begrensninger. UNE opphevet ikke disse begrensningene.
Nemnda kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov. Kripos hadde gjennomført en ansiktssammenligning, som viste at han hadde hatt visum til Norge under en annen identitet. Nemnda fant ikke forklaringen om homofili troverdig.
Nemnda tilbakekalte klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi hun hadde benyttet to ulike identiteter i møte med norske utlendingsmyndigheter. Nemnda opphevet samtidig UDIs utvisningsvedtak og ga henne opphold på humanitært grunnlag av hensyn til hennes barn. Tillatelsen ble begrenset grunnet tvil om identiteten. Hun fikk også 3 års tilleggstid før hun kan få en permanent tillatelse.
