Søk i praksisbasen

Klageren fikk reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Klagerens søknad om statsborgerskap ble avslått fordi han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter er hans rette identitet.

Klageren ble nektet reisebevis, fordi hun ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Nasjonaliteten var sannsynliggjort, men ikke øvrige identitetsopplysninger som navn og fødselsdato. Originale nasjonale identitetsdokumenter var ikke fremlagt.

Vilkårene for å nekte å fornye klagerens reisebevis var oppfylt, da klagerens identitet ikke var sannsynliggjort. UNE mente også at det var riktig å nekte fornyelse av reisedokumentet.

Klageren søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse. Han fikk ikke opphevet begrensningene i tillatelsen fordi det fortsatt var tvil om hans identitet.

UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren hadde en begrenset oppholdstillatelse, men fikk ikke opphevet begrensningene fordi han ikke hadde lagt frem pass enda dette var mulig.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå kunne få hjemlandets reisedokument.