I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til identitetsdokumentasjon ikke var oppfylt. Hun hadde oppgitt motstridende opplysninger om sin alder og sin familie. Hun hadde heller ikke levert inn gyldig pass med sin oppgitte riktige identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk tilbakekalt deler av sin oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Hun fikk samtidig avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse. Hun fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi hun ikke hadde bodd sammen med sin ektefelle i perioden det gjalt. Ektefellen var i fengsel, og de kunne dermed ikke bo sammen. Hun måtte forlate Norge og Schengen-området.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi han ikke hadde fremlagt pass, og dermed ikke sannsynliggjort identiteten sin. Det ble ikke gjort unntak for kravet om å legge frem pass.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge. UNE mente det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med å inngå ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi ekteskapet ikke var anerkjent i Norge. Ektefellen, som var norsk statsborger på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, var ikke til stede ved ekteskapsinngåelsen, men deltok på video.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle, fordi UNE mente at det dreide seg om et omgåelsesekteskap. Det ble lagt avgjørende vekt på at det var 24 års aldersforskjell mellom ham og hans eldre kone, og at det kulturelt i Tunisia ikke er vanlig å inngå ekteskap med en så stor aldersforskjell. Det var også andre forhold som tilsa en omgåelseshensikt hos klageren.
Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen). Kravet om at referansepersonen er norsk statsborger ble oppfylt i klageomgangen.
