Søk i praksisbasen

Klageren fikk oppholdstillatelse fordi hun var så fysisk svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun skulle returnere alene til hjemlandet.

UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klageren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia tilsa heller ikke at han har behov for beskyttelse. Det forelå verken sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi retur til hjemlandet ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke norsk utlendingspass, fordi hun ikke la frem dokumentasjon på at hun forgjeves hadde søkt om pass fra den iranske ambassaden i Norge. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtreden at tillatelse ble nektet.

En kvinne fikk ikke familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som heller ikke var ment å ha realitet.

En kvinne hadde søkt om familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som ikke var ment å ha en realitet. Utvisningssaken ble behandlet i nemndmøte. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for utvisning fordi skyldkravet ikke var oppfylt.

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi han var ilagt fengselsstraff for brudd på tidligere ilagt innreiseforbud.