Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Nemnda la til grunn at han hadde konvertert, men at det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til Iran.

Klageren hadde fått utstedt norsk pass ved en feiltakelse. Han var ikke omfattet av personkretsen som kan bruke statsborgerforskriften § 8-4 for å få unntak fra enkelte vilkår for norsk statsborgerskap i statsborgerloven § 7.

Klageren fikk avslag på søknad om norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om 7 års oppholdstid i statsborgerloven § 7.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, fordi arbeidet hun skulle utføre ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren oppfylte ikke vilkårene for varig oppholdsrett etter EØS-regelverket fordi han ikke hadde vært arbeidstaker i en femårsperiode.

UNE mente at årsaken til at klageren hadde levert sin søknad for sent var utenfor klagerens kontroll.

Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren hadde levert en melding om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 37 annet ledd (fedremelding). Han oppfylte imidlertid ikke vilkåret om å være under 18 år på meldingstidspunktet.

Klageren fylte ikke kravet til sammenhengende opphold de siste fem årene.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi hun nå kunne få pass fra hjemlandets myndigheter. Hensynet til at klageren var et barn veide ikke tyngre enn lovens utgangspunkt om at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet.