I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.
Klageren oppga å være fosterbarn, men fikk ikke familieinnvandring fordi samtykke fra Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke er gitt. Han var heller ikke et etablert medlem av referansepersonens (adoptivmors) husstand. Han hadde ikke bodd sammen med de oppgitte adoptivforeldrene på 10-15 år.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse i den jobben hun hadde fått tilbud om.
Klageren var ikke omfattet av kravet om opplæring i samfunnskunnskap i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav e fordi han fikk sin første oppholdstillatelse i Norge som dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse før 01.01.2017 og han hadde fylt 55 år.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin voksne datter i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i hjemlandet. Sønnen, som også oppholdt seg i Norge, hadde ikke en oppholdstillatelse som ga grunnlag for permanent opphold.
Klageren søkte om beskyttelse i Norge fordi han hadde konvertert til kristendommen. Han fikk avslag på søknaden fordi UNE mente forklaringen hans ikke var troverdig. Det var heller ikke var farlig for ham å reise tilbake til hjemlandet.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi han ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barna har omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt, se instruks GI-08/2011.
Klageren var straffedømt i Norge for narkotikakriminalitet. Han ble ansett som en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, og hensynet til offentlig orden tilsa at han ble utvist. UNE mente at utvisning ikke var uforholdsmessig overfor ham eller hans familie. Innreiseforbudet ble gjort varig.
Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.
