De aller fleste sakene i UNE avgjøres uten et nemndmøte. Men hvis vi mener det er tvil om hva som er riktig resultat i saken, vil den bli avgjort av en nemnd.
De sakene som UNEs nemnder oftest avgjør, gjelder tilbakekall av statsborgerskap, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Da er det tre personer som sammen bestemmer utfallet. Dette er en nemndleder som er ansatt i UNE og to medlemmer utenfra. I de fleste nemndmøter blir personen det gjelder innkalt for å forklare seg for nemnda.
Målet med et nemndmøte er ofte å få flere opplysninger før vi avgjør saken. Andre ganger er det tvil om forholdene i et land, forståelsen av regelverket eller andre viktige spørsmål.
Vi kan for eksempel avgjøre en sak i et nemndmøte:
- Hvis vi trenger å snakke med personen det gjelder. Noen har kanskje ikke fått mulighet til å forklare seg om viktige temaer i saken.
- Hvis vi er usikre på om personen har gitt riktige opplysninger. Det kan være opplysninger om hvem personen er, viktige hendelser eller forholdene i hjemlandet. En utdypende forklaring kan gi et sikrere grunnlag for en avgjørelse.
- Hvis vi er usikre på om vi skal gi en tillatelse, utvise personen eller trekke en tillatelse tilbake. Usikkerheten kan for eksempel skyldes alvorlig sykdom eller hensyn til barn som har bodd lenge i Norge. Ofte trenger ikke nemnda å møte den personen eller de menneskene saken angår for å treffe en avgjørelse.
Noen få saker blir behandlet av en stornemnd
UNE kan bestemme at en stornemnd skal avgjøre saker av prinsipiell betydning. Det samme gjelder for saker som kan gi store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser, og for saker der det er tendenser til ulik praksis. Departementet og Utlendingsdirektoratet har også en begrenset mulighet til å kreve stornemndbehandling. En stornemnd består av syv personer. Et stornemndvedtak får normalt stor betydning for tilsvarende saker (presedensvirkning).