UNE har begynt å få klagesaker fra UDI til behandling. De fleste sakene er vanlige asylsaker der UNE vurderer om det er individuelle grunner til at asylsøkeren står i fare for forfølgelse ved retur. Noen saker gjelder kollektiv beskyttelse.
Utlendingsnemnda (UNE) er et selvstendig, faglig uavhengig og domstolslignende organ som behandler klager i utlendingssaker. Vi kan bare styres gjennom lov og forskrift, og vi kan ikke instrueres i enkeltsaker. Vi skal se på saken på nytt og foreta en selvstendig vurdering. Vi kan for eksempel bygge på andre kilder for landinformasjon. Alle våre vedtak, også vedtak som gjelder Ukraina, skal være i tråd med nasjonale lover og i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.
De klagesakene vi har mottatt fra ukrainske søkere er både vanlige asylsaker og saker om kollektiv beskyttelse. Kollektiv beskyttelse betyr at man gir personer i en massefluktsituasjon beskyttelse på bakgrunn av en gruppevurdering og ikke ut fra en individuell vurdering slik man vanligvis gjør i asylsaker. Kollektiv beskyttelse gis etter § 34 i utlendingsloven (lovdata.no), mens beskyttelse i vanlige asylsaker gis etter § 28 i utlendingsloven (lovdata.no).
De fleste av sakene UNE har fått til behandling er vanlige asylsaker. I disse sakene har ukrainere ikke fått kollektiv beskyttelse, og UDI har avslått søknaden om individuell beskyttelse. Disse klagesakene behandler UNE etter det samme regelverket som for asylsøkere fra andre land.
Du kan lese mer om reglene for å få beskyttelse av individuelle grunner på sakstypesiden vår for asylsaker.
Klagesakene om kollektiv beskyttelse gjelder ukrainere som tidligere har fått kollektiv beskyttelse, men som har fått avslag når de har søkt om å fornye tillatelsen. Om de får endelig avslag på kollektiv beskyttelse av UNE, blir saken individuelt behandlet. Da får UDI beskjed om at de skal vurdere om det er individuelle grunner til at personen står i fare for forfølgelse ved retur til Ukraina.
UNE har per i dag under litt over 100 asylsaker til behandling. Et overveiende flertall gjelder ordinære asylsaker og ikke saker om kollektiv beskyttelse. Det er stor variasjon i hvem sakene gjelder. Det er for eksempel både familier, enslige menn og enslige kvinner.
I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land er høy.
For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.
Vi går inn i hver enkelt sak og vurderer om vi er enige i UDIs vurdering av om det er trygt der du kommer fra. Den vurderingen baserer vi på oppdatert landinformasjon fra ulike kilder. Vi følger nøye med på sikkerhetssituasjonen i Ukraina og hvordan den utvikler seg. En viktig kilde til landinformasjon er rapportene fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) som bygger på et bredt tilfang av kilder. Rapportene om situasjonen i Ukraina finner du på en egen side på Landinfos nettsider.
Selv om det er utrygt der du kommer fra, vil UNE i alle asylsaker vurdere om det finnes andre trygge områder i hjemlandet der du kan bo, såkalt internflukt. Hvis det finnes andre trygge områder der du kan bo, er det grunn til å avslå saken.
Du kan lese mer om internflukt under avsnittet «desse reglane gjeld for asyl» på denne siden.
UNE har foreløpig avgjort få saker.
Utlendingsloven § 34 om kollektiv beskyttelse.
Utlendingsforskriften § 7-5 a om kollektiv beskyttelse for ukrainere.
Les også informasjonen på sakstypesiden om asyl.
Her finner du generell informasjon til ukrainere i Norge fra UDI: Informasjon til personer som flykter fra krigen i Ukraina - UDI