Søk i praksisbasen

UNE innvilget permanent oppholdstillatelse til klageren. UNE mente at UDIs vurdering av at klageren hadde vært separert i mer enn tre måneder i kvalifiseringsperioden ikke var riktig fordi det er den faktiske situasjonen i saken som må legges til grunn.

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse som student fordi formålet med oppholdet ikke var heltidsutdanning.

Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.

UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og tidligere opphold i Norge da hun søkte om familieinnvandring. Hun hadde også brutt tidligere innreiseforbud. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med samboer i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt (underholdskrav). Det var ikke grunn til å gjøre unntak fordi det ikke var søkt innen ettårsfristen. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra ettårsfristen. Referansepersonen og barnas helseproblemer kunne heller ikke begrunne et unntak.

Klageren var utvist med varig innreiseforbud fordi han var dømt til fem års fengselsstraff for voldtektsforsøk og trusler. Klageren ba UNE omgjøre vedtaket fordi han ikke kunne returneres til hjemlandet på grunn av sine psykiske lidelser. UNE mente at retur til hjemlandet ikke ville være et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3.

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen. UNE vektla formålet med kravet til forsørgelse (underhold) og gjorde unntak fra kravet til tidligere inntekt, se instruks GI-08/2012. Referansepersonens tidligere inntekt var høy nok, og det var åpenbart at han hadde nødvendig inntektsevne i siste likningsår.

Klageren ble ikke utvist fordi UNE mente utvisning var uforholdsmessig. Til tross for at klageren hadde begått alvorlige forbrytelser mente UNE utvisning var uforholdsmessig på grunn av klagerens tilknytning til Norge og hans manglende tilknytning til hjemlandet.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om hovedformålet med sitt ekteskap med en norsk statsborger (omgåelsesekteskap).

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi hun ikke hadde dokumentert at det var umulig å få pass fra hjemlandet.