Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som idrettstrener fordi hoveddelen av hans arbeidsoppgaver ikke var knyttet til utøvere på høyt nivå. Det var også tvil om han skulle arbeide for flere arbeidsgivere.

UNE mente at klagerens tillatelse som faglært arbeidstaker ikke kunne tilbakekalles på grunn av at han i en periode hadde flere deltidsjobber hos andre arbeidsgivere ved siden av en heltidsstilling. UNE omgjorde dermed UDIs og sitt eget tidligere vedtak.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med forloveden i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at de skal inngå ekteskap. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold avslås.

UNE opprettholdt avslaget på søknad om permanent oppholdstillatelse. Klageren oppfylte ikke vilkåret om selvforsørgelse og det var ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra dette.

Klageren fikk ikke familieinnvandring i Norge fordi hun ikke er uten foreldre eller søsken over 18 år i hjemlandet. Søsteren i hjemlandet fikk endelig avslag på sin søknad om familieinnvandring samme dag.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi han ikke skal bo sammen med ektefellen. De var registrert separert i Folkeregisteret og bodde ikke sammen.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.

Nemda omgjorde UDIs vedtak og innvilget klageren en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse. UNE uttalte at klageren er langt unna det samværsomfang som normalt gir grunnlag for oppholdstillatelse siden han kun har møtt barnet noen få ganger. Etter en helhetsvurdering mente UNE at sterke menneskelige hensyn tilsa at klageren kunne gis oppholdstillatelse. Tillatelsen er gitt for at klageren skal ha mulighet til å utøve samvær med sitt barn.

Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra 2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles dagligliv at oppholdskort bør innvilges.

Klageren ble nektet reisebevis fordi han ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Klageren hadde benyttet flere identiteter og brukt et falskt dokument i møte med norske myndigheter. Det senere fremlagte passet hadde ikke nødvendig pålitelighet til å avklare hans identitet.